Virker solvind og nordlys likt på den sørlige og nordlige halvkule?

Nesten all nordlysforskning hittil har fokusert på den nordlige halvkulen. Studier av hvordan systemet virker over begge halvkuler er sjeldne og dette er den utfordringen som ICESTAR-IPY prosjektet vil gå løs på. Hva er det som kontrollerer energioverføringen fra solvinden, de store nordlysutbrudd og spesielle nordlysfenomener, og opptrer disse fenomenene forskjellig i nord og sør? […]

Har havnivået steget i de nordiske havområdene?

Av og til treffer man på eldre nordmenn langs kysten eller i fjordene som forteller at sjøvannet var kaldere før og at vannstanden var lavere. Er dette sant, eller er det bare hukommelsen som spiller dem et puss? LEVANS skal gi svaret på dette og mange andre spørsmål relatert til endringer i vannstanden i nordiske […]

Kan drivende databøyer åpne nye muligheter for seismisk utforsking av Polhavet?

Store deler av polbassenget er utilgjengelig for tradisjonelle seismiske undersøkelser. Hvordan kan automatiske bøyer bidra til den seismiske kartleggingen av havbunnen under Polhavet? Erfaringer siden 1991, hvor isbryterekspedisjoner har operert i den sentrale delen av Polhavet, demonstrer at selv med assistanse fra atomisbryter vil nesten en fjerdedel av polbassenget inntil videre vaere  utilgjengelig for innsamling […]

Kan arktiske rovdyr varsle endringer i tundraens økosystem?

Tundraen er et smalt belte langt kysten av Eurasia. Nå er dette økosystemet under press som følge av klimaendringer og andre menneskeskapte forstyrrelser. Tundraen preges vanligvis av sterke svingninger både i bestanden av byttedyr (f.eks. lemen) og rovdyr (f.eks. fjellrev, snøugle). Spesielt svingninger i rovdyrbestanden kan gi tidlig varsel om endringer i økosystemet. Svingningene i […]

Hvordan har de naturlige klimaendringer i Arktis vært, og hvordan har mennesket klart å tilpasse seg?

Hva karakteriserer de naturlige klimaendringene i Arktis og hvordan har de fysiske miljøbetingelsene endret seg? Hvordan har de første menneskene tilpasset seg disse endringene? Prosjektet SciencePub skal finne svaret ved å studere naturlige klimaarkiver i sedimenter avsatt henholdsvis på land og i vann, fra Svalbard, Nord-Norge, Nordvest-Russland og tilgrensede havområder – og slik rekonstruere fortidens […]

Hvor mye krill er det i Antarktis?

Krill er et rekelignende krepsdyr og en biologisk nøkkelfaktor i det antarktiske marine økosystemet. Det er enighet om å forvalte krillbestanden på en slik måte at det kun skal høstes av den delen av produksjonen som ikke brukes av andre økosystemkomponenter. Derfor er det viktig å kjenne fordeling av mengde av krill for å ha […]

Norges særlige ansvar og spesielle rolle

Som en betydelig polarnasjon har Norge tatt mål av seg å være ledende i noen av de store internasjonale programmene, med en innsats så stor at norske forskere setter sitt preg på den samlede profilen. Den vitenskapelige innsatsen er forankret i en rekke samfunnsmessige begrunnelser. Norge er eneste land med forvaltningsansvar i begge polarområdene. Vi […]

Organisering

I Norge ledes Polaråret 2007-2008 fra Norges forskningsråd, som har nedsatt en egen IPY-komite under den permanente Nasjonalkomitteen for polarforskning, og et opprettet IPY-sekretariat. Fem underutvalg koordinerer deltakerinstitusjoners Polarårs-aktiviteter innenfor ulike områder. Planleggingen i Norge har pågått siden 2003. Da ble en forberedende komite oppnevnt av Det norske Videnskaps-Akademi i samråd med Forskningsrådet. Fra 2005 […]

Den norske deltakelsen i Polaråret

Norge vil innta en framtredende rolle under Polaråret 2007-2008, ikke minst i kraft av at vi har sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk og gode fasiliteter og logistikkstøtte både i Arktis og i Antarktis. Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, er Norge også blant de største bidragsyterne. Norske fagmiljøer har deltatt […]

Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.