Norges særlige ansvar og spesielle rolle

toppbannerbilde_generellBanner

Som en betydelig polarnasjon har Norge tatt mål av seg å være ledende i noen av de store internasjonale programmene, med en innsats så stor at norske forskere setter sitt preg på den samlede profilen. Den vitenskapelige innsatsen er forankret i en rekke samfunnsmessige begrunnelser.

Norge er eneste land med forvaltningsansvar i begge polarområdene. Vi har et direkte forvaltningsansvar for en stor del av Arktis og bidrar gjennom internasjonalt samarbeid til en forsvarlig forvaltning av Antarktis. Tilstedeværelse gjennom norsk forskningsaktivitet og overvåking i polarområdene må ses i nær sammenheng med håndhevelsen av suverenitet og jurisdiksjon over norsk territorium.

Forskningen under Polaråret vil bidra til å legge premisser for politiske spørsmål som miljøvern og klima, utnyttelse av naturressursene og havrett. Som en stor “høste”-nasjon, må Norge også være i forskningsfronten for å sikre et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning.

Dette gjelder ikke bare pågående aktivitet i Barentshavet. De siste par årene er Norge blitt en av de største “høste”-nasjonene i sydpolregionen. Det er stort potensial for fangst av krill, og ansvarlig fiske av mindre kvantum tannfisk har skapt interesse i mange land. Norske fiskeriselskaper involverer seg derfor i økende grad i disse fiskeriene. De senere årene har også norske rederier transportert flere turister til Antarktis enn noe annet land.

Polaråret kan forhåpentlig etterlate seg en arv av bedret samarbeid i Arktis – slik IGY gjorde for Antarktis. Norge har formannskapet i Arktisk Råd i to år fra november 2006, dvs. i en periode som faller sammen med Polaråret – samtidig som arktisk forskning dominerer den internasjonale prosjektporteføljen. Et bilateralt samarbeid mellom Russland og Norge kan gi ytterligere politiske samarbeidsgevinster, særlig fokusert mot Svalbard og Barentsregionen. Etter Norge har henholdsvis Sverige og Danmark formannskapet i Arktisk Råd. Det ligger derfor til rette for en koordinert nordisk innsats under og etter Polaråret. Det etableres nå et sekretariat for Arktisk råd i Tromsø.

Polaråret er en del av oppfølging av regjeringens nordområdesatsing. Stoltenberg II har i sin regjeringserklæring definert nordområdene som Norges strategiske hovedinteresse og tar til orde for økt internasjonalt samarbeid bl.a. innen forskning, spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringer i Arktis.

Mange prosjekter vil bringe fram kunnskap av stor betydning for forvaltningen. Kartlegging av havbunnen i polarområdene vil både fastslå utstrekningen av kontinentalsokler, og bidra til forvaltning av ressurser på og under havbunnen. Innsikt i marine økosystemer vil være til nytte for fiskeriforvaltningen. Forvaltning av arter, økosystemer og kulturminner vil kreve spesiell oppmerksomhet i lys av klimaendringer, økende ressursuttak og mer turisme i sårbare områder.

De foregående Polarårene har skapt stor interesse for naturvitenskapene gjennom spektakulære prosjekter. Elever og andre unge mennesker vil også kunne delta aktivt i Polaråret 2007-2008 gjennom undervisning og nettbasert informasjon. Vi forventer derfor at Polaråret vil derfor ha potensial til å øke interessen for realfag blant unge mennesker. Deltakelse i slike enestående internasjonale fellesprogrammer vil generelt styrke norsk naturvitenskapelig forskning og rekruttering til fagene, og være en særlig viktig som intruksjon til internasjonalt samarbeid for viderekomne studenter og nyutdannede.

Gjennomføring av komplekse forskningsprosjekt i polarområdene krever ny teknologi og er kompetanseoppbyggende for innovative bedrifter. En slik kompetanseoppbygging kan også være av stor verdi når norsk næringsliv nå møter nye utfordringer i nordområdene.

Updated: November 5, 2014 — 2:31 pm
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.