Norge blant de største bidragsyterne til Polaråret

Norske forskere og institusjoner vil få en sentral rolle i Det internasjonale polaråret (IPY) som starter 1 mars 2007. Innsatsen fra minst 50.000 forskere og teknikkere fra minst 60 land gjør Polaråret til det største koordinerte globale forskningsprogrammet på femti år.

Norges forskningsrådet har nå fordelt 288 millioner til polarforskning i perioden 2007-2010 (med forbehold om statsbudsjettene for 2008-2010). Forskningsmidlene er fordelt på i alt 26 prosjekter. Dette er ekstraordinære midler og kommer i tillegg til bevilgninger til pågående polarforskning. Det totale norske bidraget til Polaråret kan øke ytterligere gjennom bevilgninger gjennom andre forskningsprogram.

– Norge er det eneste landet i verden som forvalter områder både i Arktis og Antarktis. Jeg er opptatt av at vi med lange tradisjoner som polarnasjon og mange høyt kvalifiserte polarforskningsmiljøer skal bidra aktivt i det internasjonale forskningsløftet som Polaråret tegner til å bli, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. – Vi må vise verden at vi tar vår del av ansvaret for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av disse sårbare områdene.

– Grovt sett går to tredjedeler av midlene til meteorologi og klimaforskning, mens den siste tredjedelen går til en rekke forskjellige grunnforskningsprosjekter som utnytter polarområdenes særskilte forskningsmuligheter, opplyser direktør Arvid Hallén i Norges forsdkningsråd. – At så mye går til klimaforskning og meteorologi må sees i lys av at den enestående globale innsatsen under IPY har som mål både å få klarere svar på koblingen mellom pågående klimaendringer og naturfenomener som Golfstrømmen, og gjøre at etter Polaråret skal våre tredagers værvarsel bli like godt som dagens todagers varsel.

Det er både flest prosjekter (6) og størst beløp (ca. 100 mill) satt av til havforskning. Videre er det satt av vel 50 mill til glasiologi og biologi på land (5 prosjekter). Tre prosjekter innen meteorologi og øvre atmosfære får tilsvarende beløp. For første gang omfatter Polaråret også samfunnsfaglig forskning. Det er fordelt totalt 23 millioner til 5 prosjekter som handler om den menneskelige dimensjon og samfunnsspørsmål i Nord. Andre prosjekter fokuserer på miljøgifter og dyrehelse, og ikke minst geologisk forskning.

Forskningsrådet planlegger også å bruke ytterligere 28 mill kr. til formidling og utdanningstiltak, hvorav halvparten er avsatt til utlysning i en konkurransebasert ordning.

De institusjonene som får prosjektlederansvar for de størst bevilgningene er Universitetene i Oslo og Bergen, som får omtrent det samme og til sammen ca. 40% av totalsummen. Av den norske porteføljen vil i alt 15 prosjekter foregå på Svalbard eller i nærliggende farvann. I tillegg planlegger ca. 60 internasjonale prosjekter aktiviteter på Svalbard. Polaråret vil også føre til betydelig økning i norsk-russisk forskningssamarbeid.

Updated: February 18, 2015 — 11:50 am
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.