Miljøkamp på tundraen

I uminnelige tider har urbefolkningen gjett sine reinflokker på tundraen i Nordvest-Russland. I dag regjerer enorme oljeproduksjonsanlegg, og reinbeitet ødelegges og forurenses i stor skala.

Under tundraen i det nordøstlige hjørnet av Barentsregionen, Nenets Autonome Okrug, skjuler det seg enorme olje- og gassreserver. Oljeselskapene har vært her helt siden 1960-tallet, men de siste ti årene har petroleumsaktivitetene tatt helt av.

For urbefolkningen som bor der, nenetserne og Izjma-komierne, har det svarte gullet få kilometer under permafrosten forandret livet på tundraen dramatisk. Der nomadene i uminnelige tider har gjett flokkene sine og levd naturalhusholdningens pengeløse liv, råder nå oljerørledninger, bulldoserspor og enorme produksjonsanlegg. Tundra og reinbeite ødelegges og forurenses i stor skala.

Dokumenterer
- Urbefolkningen står overfor en hard kamp for å opprettholde livsgrunnlaget og redde sin kulturelle arv. Men de mangler ammunisjon i kampen. Nemlig informasjon og oversikt over utviklingen, sier geolog Winfried Dallmann ved Norsk Polarinstitutt.

Dallmann leder et Polarårprosjekt som i samarbeid med Nenetsernes egen organisasjon, Jasavej, er i gang med å hente inn informasjon og lage en database som kan dokumentere situasjonen og kartlegge ødeleggelsene.

– Urfolkene når ikke fram med sine bekymringsmeldinger til myndighetene og oljeselskapene. De mangler et verktøy som konkret kan dokumentere situasjonen, og brukes som grunnlag for dialog. Det er her vi kommer inn, sier han.

Egne data
Prosjektet skal lage en elektronisk GIS-database (GIS står for Geografiske Informasjon Systemer red. anm.) som skal legges ut på internett. Den skal inneholde data om geografi, arealbruk, industri og endringer i urfolkenes tradisjonelle næringer. Den skal også rapportere om miljøproblemer.

Informasjonen i databasen samles inn fra forvaltning, oljeselskap, landbrukere og fra allerede publiserte kilder – i tillegg til nye satellittbilder.

– En viktig kilde til informasjon er reindriftsfolk. De er stadig i bevegelse og kan tilføre unik kunnskap om hvordan den industrielle utviklingen påvirker det tradisjonelle livet på tundraen, sier Dallmann. Han forteller at en viktig del av prosjektet er å lære opp enkeltpersoner i bosettingene til å utføre spørreundersøkelser blant sine egne.

Foto: Øyvind Ravna

Ved slutten av prosjektet skal en internasjonal gruppe vitenskapsfolk evaluere de innsamlede dataene, bedømme situasjonen og gi råd til de forskjellige aktørene. Jasavej skal trenes i å bruke GIS, og databasen skal senere lagres og oppdateres av dem selv.

Dialog
- Prosjektet er et overvåkingsprosjekt, men målet er å bidra til bedre dialog mellom urfolk, oljeselskapene og myndighetene, sier Dallmann. – De lokale myndighetene har kanskje bred kunnskap om oljeaktivitetene i området, men de har brukt lite tid på å forstå urbefolkningen som bor der.

I dag stenger rørledninger for naturlige flytteveier for reinen, og frykten for forurensning og økologiske konsekvenser fra petroleumsvirksomheten er stor. Oljeselskapene bygger ut i stor skala, og store områder er blitt så segmenterte at de allerede er utelukket som beiteområder.

– Rundt 90 prosent av distriktet er i utgangspunktet beregnet som beiteområder. Men bare 70 prosent er per i dag mulig å bruke til beite, forteller geologen.

– Urbefolkningen er ikke nødvendigvis prinsipielt imot oljeutvinning, men måten det er gjort på – uten konstruktiv dialog – gjør at de føler seg maktesløse over denne bit-for-bit overtagelsen av naturområdene deres. De vil ha dialog, men ingenting skjer, og den industrielle utviklingen på tundraen fortsetter å gå sin gang.

– Storsamfunnet har tradisjonelt hatt en litt bedrevitende “oss og dem-holdning” i forhold til urbefolkning. En slags «Det er ikke det at vi ikke bryr oss, vi vil det beste, men hva som er best, er det vi som vet». Detaljert informasjon om konsekvensene av oljeboringen vil kunne gi urbefolkningen et mye bedre argumentasjonsgrunnlag, og myndighetene en bedre oversikt, konstaterer Dallmann.

Foto: B.A. Dallmann
Trår varsomt
Prosjektet er i hovedsak et samarbeid mellom Polarinstituttet og urfolksorganisasjonen Jasavej, men har også med seg eksperter fra en rekke fagområder. Fra tundraøkologer til antropologer og reindriftspesialister. En russisk jurist er også involvert.

– Å samarbeide med Russland når det gjelder overvåking av områder med sensitiv informasjon, er veldig viktig, sier Dallmann. – Vi er avhengig av å ha så gode relasjoner som mulig med områdeforvaltningen. Ikke minst for å forsikre oss om at våre vitenskapelige råd vil føre til administrative tiltak, og dermed til en forbedring av situasjonen.

Geologen forteller at selv om funnene i utgangspunktet er faktainformasjon, regner de med å finne sensitiv informasjon som de vil få problemer med å få publisert.

– Så snart vi tegner oljeinstallasjoner inn på kartet, må vi trå varsomt, sier han.- Men vi samarbeider tett med russiske jurister for å manøvrere de juridiske forholdene rundt datainnsamling og publisering.

– Vi kan jo ikke la være å dokumentere oljevirksomheten i området når det er den som skaper problemene. Vi må bare være forsiktige slik at vi ikke skaper problemer for dem vi vil støtte, avslutter han.

Foto: Øyvind Ravna

Geolog Winfried Dallmann ved Polarinstituttet har opprettet et informasjonsnettverk med og om urfolk i Russland. npolar.no/ansipra

Denne artikkelen kan du også å finne i Polarårets nye magasin.
Finn ut hvor du kan få tak i det her.

Updated: November 6, 2014 — 11:54 am
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.