Kan drivende databøyer åpne nye muligheter for seismisk utforsking av Polhavet?

Store deler av polbassenget er utilgjengelig for tradisjonelle seismiske undersøkelser. Hvordan kan automatiske bøyer bidra til den seismiske kartleggingen av havbunnen under Polhavet?

Erfaringer siden 1991, hvor isbryterekspedisjoner har operert i den sentrale delen av Polhavet, demonstrer at selv med assistanse fra atomisbryter vil nesten en fjerdedel av polbassenget inntil videre vaere  utilgjengelig for innsamling av moderne multi-kanals seismiske data med utstyr tauet bak fartøyet.

Ideen i dette prosjektet er å utvikle og anvende automatiske bøyer for å samle inn seismiske refleksjonsdata i områder som har høy vitenskapelig interesse, men er vanskelig tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel den undersjøiske Alpha-ryggen. Data fra slike bøyer vil ogsaa vaere  støtte for fremtidige vitenskapelige boringer i områder som er mer tilgjengelige.

En automatisk bøye på drivisen forsynt med kraft fra solpanel og en batteribank vil kunne samle inn en-kanals seismiske data for hver 50 m langs driftruta med en penetrasjon på 0.5-1 km ned i havbunnen.

Dataene vil bli komprimert og sendt direkte til Universitetet i Bergen via Iridium satelitt-telefoni. Aktiv datainnsamling vil være begrenset av krafttilførsel og forventes å utgjøre 6-8 måneder i året. Bøyen vil også overføre posisjonsdata via ARGOS for å øke sjansene for gjenbruk.

Primære målområder for utsetting av bøyer er:

1)   nordlige del av Yermak-platået for innsamling av data for IODP
2)  grunne del av Lomonosvo-ryggen for studie av erosjon av isfjell på havbunnen, og
3)  et nylig oppdaget 600 x 200 km stort nedslagsområde for en asteroide på Alpha-ryggen.

Updated: November 5, 2014 — 2:37 pm
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.