Hva skjer med Arktis når de arktiske tregrensene endres og hvor raskt skjer endringene?

Når klimaet i Arktis blir varmere, endrer vegetasjonen ingressbilde_ppsarcticseg i grensesonen. Tilvekst og utvidelse av skogbevokste områder vil ytterligere øke oppvarmingen i Arktis, fordi skogen tar opp mer solenergi. Prosjektet vil både gi et bredt fundert øyeblikksbilde av status for fordelingen av skog og tundra i den arktiske regionens sørlige avgrensningssone; og sette denne informasjonen inn i et bredere tidsperspektiv, i lys av fortiden og med tanke på framtiden.

 

 

Prosjektet er det norske bidraget til det sirkumpolare IPY-prosjektet “PPS Arctic”, som også koordineres fra Norge og som har deltakere fra tolv land. Prosjektet er tverrvitenskapelig med fokus på biotiske, abiotiske og sosioøkonomiske prosesser som styrer den sørlige avgrensningssonen av Arktis, dvs. den arktiske skog/tundra-økotonen med sin overgang fra treløs tundra til busk- og tredominerte områder.

Prosjektet inkluderer studier av denne sonens betydning for det regionale og globale klimaet og de befolkningsgruppene som lever i og av sonen. Storskala forandringer av sonens geografiske lokalisering og fordeling av skog og tundra vil påvirke ikke bare det/de som er direkte avhengige av overgangssonen til de arktiske områdene, men også hele det arktiske miljøet på grunn av tilbakevirkning på det regionale og globale klimaet.

Den norske delen av PPS Arctic, har naturvitenskapelig fokus og omfatter to sentrale temaer av det internasjonale kjerneprosjektet, hvor hovedmålsettingene er; 1) å analysere hvordan sonens struktur og forandringshastighet varierer mellom ulike klimatiske deler av sonen; og 2) å utarbeide metoder for å karakterisere og overvåke klimatisk og geografisk betingede variasjoner og endringer i sonen. De to tilnærmingene er avgjørende for beslutningstakere og forvaltere i deres arbeid med regionale og globale konsekvenser av miljøforandringer i Arktis.

De primære studieregionene for den norske prosjektdelen er Troms og Finnmark i Skandinavia, og Kolahalvøya i Nordvest-Russland, og med referanseregioner i nordvestre og nordøstre Canada. En sterk internasjonal profil preger prosjektet, og de viktigste samarbeidspartnerne er: Scott Polar Research Institute, Cambridge; Russian Academy of Sciences; Moscow State University, University of Laval og Dalhousie University i Canada og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim (NTNU). 10-15 forskere vil være involvert i den norske delen av prosjektet.

Updated: November 5, 2014 — 2:41 pm
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.