Hva kan vi finne ut om forholdene i polhavene ved å bruke seler som ”forskningsassistenter”?

Mange arter av marine pattedyr oppholder seg storpartenSel mot lys. Under vann. av livet langt til havs, og mye av denne tiden i neddykket tilstand. Arter i polare strøk, og særlig de som oppholder seg i områder med sjøis, er relativt lite studert mye på grunn av logistiske problemer med å operere under det polare isdekket. Ved hjelp av ny satellitteknologi og sendere festet på dyrene, er det nå mulig å studere både dyrenes atferd og de oseanografiske forholdene der de befinner seg.

 

 

 

De siste tiårenes utvikling innen satellitteknologi, med tilhørende fremskritt i utvikling av sendere som kan påsettes marine pattedyr, har gjort det mulig å følge vandringsmønstrene og visse sider av atferden til disse dyrene. Tolkningen av mye av denne nye informasjonen som samles inn kan være utfordrende siden vi vet så lite om det fysiske miljøet de ulike aktivitetene til dyrene foregår. Dessuten er slik at de kommersielt tilgjengelige satellittsenderne som vanligvis brukes er nokså begrensede mht hva slags data som samles inn.

En helt ny type satellittsender er nå blitt utviklet. Her er det inkorporert sensorer som gjør at senderen også fungerer som en CTD (Conductivity-Temperature-Depth), slik at man kan dokumentere oseanografiske forhold samtidig med at man samler inn finskala atferdsdata fra dyret som bærer senderen.

Det internasjonale IPY programmet MEOP ledes fra Norge. Prosjektet vil bruke disse nye CTD-senderne på strategisk utvalgte dypt-dykkende selarter for å studere deres vandringsmønster, atferd og habitatsutnyttelse i polare områder. Samtidig vil disse topp-predatorene også samle inn enorme mengder oseanografiske data fra relativt utilgjengelige områder i de polare delene av Nord- og Sør-Atlanterhavet som er strategiske viktige områder for modellering av klima og havstrømmer.

I tillegg vil samarbeid med andre programmer innen IPY forsyne MEOP med omfattende synoptiske oseanografiske data som vil gjøre det mulig å kvantifisere faktorer som er avgjørende for habitatvalg hos disse dyrene på en helt ny måte. MEOP Norge vil sette ut CTD-senderne på klappmyss i nord (Vestisen) og sørlig elefantsel i sør (Bouvetøya) som da representer de mest ekstreme dykkerne henholdsvis i Arktis og Antarktis. De andre ni nasjonene som er med i det internasjonale MEOP vil også sette CTD-sendere på disse to artene i andre områder, og på grønlandssel i Arktis og krabbeetersel og weddellsel i Antarktis.

Updated: November 6, 2014 — 11:51 am
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.