Historie

Polarforskning er krevende og dyrt. Et omfattende logistisk apparat er nødvendig for å samle inn data på bakken under tøffe klimatiske forhold, og over store og øde områder. Innsamling av tilstrekkelig datagrunnlag forutsetter derfor at flere land går sammen om å stille kompetanse og ressurser til rådighet. Dette har vært utgangspunktet for alle de fire internasjonale polarårene. Polarårene har dessuten vært verdensbegivenheter som har fått betydelig oppmerksomhet.

Det er 50 år siden sist verden samlet seg om et slikt løft. Det internasjonale geofysiske år (IGY) i 1957/58 førte blant annet til en formalisering av det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis (SCAR) og Antarktis-traktaten. Det første Polaråret var allerede i 1882-83. I mellomtiden var det også et internasjonal polarår under depresjonen i 1932/33. Alle disse årene har bidratt til viktige datasett som er blitt analysert og brukt i flere tiår etter at de er blitt samlet inn og har gitt polarforskningen betydelige løft.

Det første polaråret i 1882/83 involverte 12 nasjoner, mens 40 var med i det andre i 1932/33. I det internasjonale geofysiske året i 1957/58 deltok 67 nasjoner med 60 000 forskere og teknikere. Norge var med i alle tre og opprettet nye stasjoner både i Arktis og Antarktis.

Under Polaråret 2007-2008 planlegges en intens tverrfaglig måleinnsats for bl.a. å framskaffe datasett for bedre klimamodeller og værvarsling, inkludert havstrømmer og klimakoblinger mellom lave og høye breddegrader. Verdens romfartsorganisasjoner vil delta med nye målinger med polarbane-satellitter, koblet mot bakkedata. IGY viste at felles kunnskapsgrunnlag også legger grunnlaget for bedre internasjonalt samarbeid. Kanskje er det viktigste målet å etterlate en permanent arv i form av forbedret samarbeid om forvaltningen av Arktis.

Tidligere Polarår har vært mer enn forskningsprogrammer. Ikke minst IGY ble en verdensbegivenhet med omfattende formidlingsaktivitet og økt interesse både for forskning og for polare områder. Det ble gjennomført spektakulære prosjekter som fikk betydelig oppmerksomhet i massemediene. Mange vil huske oppskytningen av Sputnik som en slik begivenhet. Begivenheten ble markert med utgivelse av frimerker og minnemynter – også i Norge.Polaråret 2007-2008 har også høye ambisjoner når det gjelder å gjennomføre grensesprengende forskning og generere oppmerksomhet. De landene som deltar legger stor vekt på profilering av egne bidrag og viser betydningen gjennom et aktivt engasjement fra politiske ledere og statsoverhoder.

I tillegg kommer det minnemynteprogram og frimerkeutgivelser i mange land. Bokverk, TV-serier, store filmprosjekter og vandreutstillinger skal bringe polarforskning ut til allmenheten. Polaråret 2007-2008 legger også ressurser inn i egne programmer for formidling og utdanning.

I de skandinaviske landene markeres Polarårets betydning ved at de tre tronarvingene har påtatt seg å være beskyttere for programmet i sine respektive land.

Updated: November 5, 2014 — 2:27 pm
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.