Den norske deltakelsen i Polaråret

toppbannerbilde_generellBanner

Norge vil innta en framtredende rolle under Polaråret 2007-2008, ikke minst i kraft av at vi har sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk og gode fasiliteter og logistikkstøtte både i Arktis og i Antarktis. Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, er Norge også blant de største bidragsyterne.

Norske fagmiljøer har deltatt tungt i planleggingen av Polaråret. Av 206 internasjonalt godkjente IPY-prosjekter/klynger, er det norsk deltakelse i vel halvparten. Det er også norsk ledelse i et 20-talls klynger. Siden enkelte land ennå ikke har forpliktet seg med økonomiske bidrag, er det usikkert hvor mange prosjekt som får finansiering.

30 forskningsprosjekt

Det økonomiske bidraget fastsettes av Stortinget gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Etter forslag fra regjeringen ble det bevilget NOK 80 millioner til Polaråret over Kunnskapsdepartementets budsjett for 2007. I tillegg er det avsatt mindre beløp til administrasjon over andre departements budsjett.

Forskningsprosjektene som får midler er plukket ut gjennom åpen konkurranse. Midlene ble utlyst med frist 15.mars 2006 og forslagene har vært gjennom omfattende faglig vurdering. I alt har 26 internasjonalt godkjente IPY-prosjekt fått delfinansiering fra Norge over den spesielle bevilgningen. I tillegg er ytterligere 4 IPY-prosjekt delfinansiert gjennom andre programmer i Forskningsrådet (NARE og NORKLIMA). Totalt finansierer Norge altså 30 prosjekt med NOK 289 millioner.

Utover den rene forskningen er det lyst ut i alt NOK 14 millioner til formidlings- og utdanningsprosjekter med tilknytning til Polaråret.

Logistikkstøtte

Norge har lange tradisjoner som polarnasjon. Som eneste nasjon i verden har vi forvaltningsansvar både i Arktis og Antarktis. De siste årene har det vært gjennomført betydelige utbygninger av infrastruktur begge steder.

Polarområdene er generelt kjennetegnet av mangel på infrastruktur, og med unntak av de permanente bosetningene er det muligheten for logistikkstøtte i form av transport og innkvartering som i praksis avgjør hva som er gjennomførbar forskning. Gjennom Polaråret 2007-2008 kan Norge tilby logistikk til forskere fra hele verden i form av stasjoner, fartøyer og utstyr.

Svalbard er det lettest tilgjengelige høy-arktiske området i verden, og her har Norge enestående fortrinn i form av forskningsplattformene i Ny-Ålesund og Longyearbyen, og med den utvidete undervisningskapasiteten ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Ved Svalbard forskningspark er det opprettet et egen gateway-kontor som skal hjelpe norske og utenlandske forskere til å organisere feltarbeid på og omkring Svalbard. Meteorologisk institutt drifter dessuten tre værvarslingsstasjoner i Arktis og det er mål for Norge å knytte disse til større internasjonale systemer.

Fra 2005 har Norge også opprettet helårsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, som har særdeles god tilgjengelig pga. av flystripen ved stasjonen. Her er det også en betydelig ressurs i form av beltevogner og annet utstyr. Stasjonen bygges nå ut – blant annet med en ny luftmålestasjon.

For romforskningen er polarområdene spesielt interessante, og også her har Norge bygget ut omfattende kapasitet, bl.a. ved EISCAT i Adventdalen utenfor Longyearbyen. En ny Nordlys-stasjon er også under bygging og vil stå ferdig i løpet av Polaråret. Ved SvalSat har Norge betydelig kapsitet når det gjelder nedlesning av data fra jordobservasjonssatellitter i polar bane, som vil bli ytterligere forsterket med tilsvarende muligheter for nedlesning på Troll.

De norske statsinstitusjonene har også flere fartøyer som vil bli brukt i Arktis og Antarktis under Polaråret.

Målsetninger

Nasjonalkomiteen for polarforskning har satt som mål at Polaråret i Norge skal være en balansert nasjonal satsing knyttet til det internasjonale programmet:

1) Norge skal bidra til å fremskaffe ny kunnskap av høy faglig kvalitet om grunnleggende prosesser og sentrale naturfenomener i polarområdene. Innsatsen skal gi en kunnskapsarv av samfunnsmessig relevans i forhold til behov for god forvaltning, inkludert utvikling av prognoser for klimaendringer, forvaltning av ressurser og miljø og effektene av endringsprosessene i nordområdene.

2) Polaråret skal føre til en betydelig økning i varig internasjonalt samarbeid, særlig med Russland, og i utenlandske forskeres bruk av norsk infrastruktur på Svalbard i samarbeid med norske miljøer.

3) Polaråret skal føre til en målbar økt interesse blant skoleelever og studenter innen de fagområder der Norge har deltatt, spesielt innen realfag.

4) Polaråret skal føre til økt innsikt i betydningen av polarforskning og om polarområdene generelt i det norske samfunnet.

Det norske bidraget til Polaråret 2007-2008 bygger på langsiktige nasjonale strategier for forskning henholdsvis i Arktis og Antarktis. Det foreligger også andre nasjonale strategier innenfor tema som inngår i Polaråret, eksempelvis innenfor studier av øvre atmosfære og kobling mot verdensrommet, og innenfor jordobservasjoner.

 

 

 

 

Updated: November 5, 2014 — 2:29 pm
Copyright © 2014 Polaråret.All Rights Reserved.